Fuktige kjellere

Det er viktig å være klar over at det å innrede kjellere til beboelsesrom først ble vanlig på 1960 tallet, før den tid var kjellere stort sett brukt til oppbevaring av mat, redskap og skadelig fukt hadde da mindre betydning.  
 
For at en kjeller skal være tørr er det flere forutsetninger som må oppfylles:
 

• Boligen må være fundamentert på riktige masser, med et kapillært brytende sjikt under gulvet, enten pukk eller pukk og plast og helst isolasjon.

• Det må foreligge en fungerende drenering. En drenering består av flere elementer.

  • Drensrør med riktig dimensjon, høyde, og fall slik at vannet renner bort

  • Knotte/vorte plast/kapillær brytende sjikt på vegg (tidligere brukte man Goudron som var en tjære lignende stoff som smøres på)

  • Drenerende masser mot vegg med duk for å hindre infiltrasjon av omkringliggende masser.

  • Fall ut fra vegg

• Kjelleren må være riktig ventilert og bygget på en slik måte at det ikke skapes kondens og fukt.

 
Oppdager man derfor en fukt i kjeller så er det ikke sikkert at man løser dette ved kun å bytte dreneringen.  
 
Det kan viser seg at selve gulvet ikke har et kapillært brytende sjikt. Da vil mann alltid ha en forhøyet fuktighet i gulvet, også i de tilfellene der man utbedrer dreneringen.  Byggeskikken har endret seg i årenes løp, og fra midten av 80 tallet ble det vanlig å legge plast under betongplaten for å unngå dette.
 
Fuktskader er også ofte skjult fordi vegger i disse kjellerne er utforet med isolasjon og stenderverk og veggplater (organisk materiale gir muggsopp og råte).
 
Frem til iallfall 1994 var det også vanlig å legge plast på innsiden av veggene (varm side av isolasjonen) noe som gir et kondensproblem og muggsopp i veggen.  Protector forsikring ASA og Claims link vil i alle slike saker avslå kravet om prisavslag under henvisning til at dette var byggeskikken på den tiden og derved forventbart. Dette bør man ikke uten videre akseptere dersom takstmannen ikke har beskrevet den risikoen.
 
Idag er det også vanlig med utvendig isolasjon på vegger under grunn, årsaken til dette er at man da flytter nullpunktet (kondenseringspunktet) ut av veggen. På vegger uten utvendig isolasjon vil man derfor i mange tilfeller få et fuktproblem på veggenes innside. Er veggen i tillegg foret ut kan man får muggsoppvekst inne i den utforede veggen med redusert inneklima. Dette gjelder spesielt dersom man ikke har skapt avstand mellom vegg og stenderverk.
 
Dette er kontrollpunkter som man bør ha i bakhodet når man kjøper bolig med beboelsesrom under terreng, og spesielt dersom boligen er bygget før 1990.
 
Det anbefales derfor å ha med en fagkyndig på visning, eller konsultere en før man velger å legge inn bud.